The B-52’s – The B-52’s (1979)

Enkle repetative gitarriff, transistororgel og umiskjennelig vokal. Det er the B-52’s debutalbum enkelt oppsummert. Det holder i massevis det, særlig når man har såpass teft for gode riff. Alle er ikke like gode, men det gjør ikke så mye. Det blir uansett god stemning.

Fred Schneider bjeffer seg gjennom tekster om alt mulig, så lenge det er rart. OK. Jenter og fest er kanskje ikke så rart, men til gjengjeld er tekstene om undersjøiske festdyr, naturfenomen, verdensrommet og det å ringe opp telefonnummeret fra toalettveggen passe absurde. Musikalsk sett blir det ørlite ensformig i lengden og det mangler én hit til, foruten “Rock Lobster”, som holder interessen på topp gjennom hele plata.

Beste låt: “Rock Lobster”

WiMP

Spotify

20140506-110038.jpg

This entry was posted in Plateprat and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s