Denne har jeg gruet meg litt til. Såpass må jeg innrømme. Hvorfor jeg har den? Den fulgte med en samling jeg kjøpte. Hvorfor den står i hylla? Man vet jo aldri når man får bruk for en disco-hit. Hører jeg på den? Nei, dette er første gang. Jeg stiller med kaffe og et åpent sinn…
Det skumle er at den åpner med “Yes Sir, I Can Boogie” og den er jo såpass fengende at foten vipper lett og jeg nynner automatisk med. Kan resten være like fengende? Kræsjlanding i låt nummer to som høres ut som et Grand Prix-bidrag fra Luxemburg på 60-tallet. Skikkelig rævva, altså. “Granada” inneholder alle melodiske klisjéer som kan minne om Spania over et klassisk discobeat og damene synger på morsmålet. Ganske rævva den også. Tror nok det kan karakterisere resten av plata også, sjøl om det er mange låter igjen har jeg det litt på følelsen. Denne Rolf Soja som står bak det meste av det musikalske på plata er temmelig langt unna discoprodusentferdighetene til Giorgio Moroder for å si det sånn. Jeg føler at jeg har kastet bort masse tid allerede og det er fortsatt en hel side igjen…
Side to startet med bretting av sokker etterfulgt av bretting av vaskekluter. Etter å ha brettet undertøy brettet jeg resten av tøyet. Dessverre var ikke alt tøyet på tørkestativet tørt så jeg ble ikke helt ferdig…
Beste låt: “Yes Sir, I Can Boogie”
Ikke tilgjengelig for streaming
