Den er jo ikke så verst! Jeg husket denne plata som så veldig mye dårligere enn debutplata og det er den ikke. Ikke like bra, men ganske bra. Litt slappere låtskriving, men fortsatt bra kvalitet. Noen litt kjedelige låter drar inntrykket ned. “Head Is Happy” og “Backwards and Forwards” er litt vel sidrumpa, riktignok er det ballader, men det får være måte på. Plata er mer variert enn forgjengeren og sneier innom litt mer akustiske låter mot slutten før det kjempefine tittelkuttet avslutter plata.
Det er veldig rart at jeg hadde så dårlig inntrykk av denne plata før jeg satte den på nå. Skjønner ikke hvorfor jeg har tenkt at den er så dårlig, for det er den langt i fra. Mulig humøret var dårlig sist jeg spilte den. Det ble iallefall en lykkelig renessanse for “Knife” denne gang…
Beste låt: “Knife”