“Neon Bible” er mørkere og dystrere enn “Funeral”, men har paradoksalt nok større hits i de to bil-låtene; “Keep the Car Running” og “No Cars Go”. Resten av plata har mer en angstfylt, klam og dyster stemning over seg. Tekstene, de ofte dissonerende strykearrangementene, kirkeorgelet og mørke ambiente lyder bidrar i stor grad til dette.
Dette er nok et lykkelig gjenhør. Lenge siden sist og den låter bedre enn noen sinne. Denne har definitivt hatt godt av en pause. Friske ører og en i utgangspunktet mer kritisk innstilling gjør at jeg verdsetter den høyere. De “glemte” låtene på side to (eller midt i CD’en) er jo kjempebra, detaljrikdommen åpenbarer seg nok en gang. Kanskje er denne plata etter denne nye vurderingen like bra som debuten? Har jeg bare innbilt meg at den er ørlite svakere enn førsteplata? Er jeg i ferd med å bli skikkelig fanboy? Kommer jeg til å ende opp med billett til Frognerbadet 12. juni? Det siste er heldigvis lite trolig og jeg tror at en konsert med bandet ville ødelagt det gjenhøret av de første platene nå har bygget opp. Det får være måte på…
Beste låt: “No Cars Go”
