Denne er en fin følgesvenn til kaffekoppen en solfylt formiddag! Drivende kassegitarer og sukkersøte vokalharmonier preger låtene på denne plata, som ruller fint avgårde den, men jeg tar meg selv i at jeg bare sitter og venter på “Horse with No Name”. Det er litt av problemet med America. Alt låter egentlig veldig fint og sånn, men det er litt for få topper på platene og de blir litt som å høre på NrK P1. Koselig småpludring og en og annen interessant gjest innimellom. Nevnte “Horse with No Name” er til gjengjeld en topp på størrelse med Mount Everest. For en låt! Kunststykket å skrive en låt som veksler mellom to akkorder og allikevel er interessant gjennom hele er det ikke mange som klarer. I det hesten rir avgårde i solnedgangen kommer den snikende skuffelsen av at den kommer ikke tilbake med det første og man er tilbake til P1.
Avslappende, fin og vellydende, men blir fort bakgrunnsmusikk. Passer godt sammen med kaffe og nettaviser…
Beste låt: “Horse with No Name”
