Jingle jangle jingle jangle. Solgt fra første sekund. Folk som kan lage god musikk som inneholder en 12-strengs elektrisk gitar får meg til å smelte umiddelbart. Her dukker den opp i den første introen. I tillegg serverer de den andre sjarmfaktoren ganske kjapt også, nemlig vokalist Elizabeth Morris’ aksent (Australsk eller New Zealandsk). Åpningslåta er altså veldig bra, men de fortsetter med en kanonbra låt i singelen “Capricornia”, en av de aller beste låtene i 2012, og kjører på videre med florlett janglepop av beste sort. Assosiasjonene dras til the Smiths, the Beautiful South og Camera Obscura. Knallbra låtskriving og smakfulle arrangement (mye digg gitarspill) gjør at jeg har mer lyst til å bare slappe av og lytte enn å skrive. Altfor lenge siden jeg hørte på denne plata! Nå kommer jeg til å la den stå fremme sånn at jeg kan spille den noen ganger til i løpet av de neste dagene. Lurer på om de andre platene deres er like bra? Hmmmm….
Beste låt: “Capricornia”
