En herlig, lett obskur sak utgitt på legendariske Chiswick Records. Albania er etter hva jeg kan skjønne et britisk band (litt googling sier Skottland) som tidvis velger å synge med østeuropeisk aksent. Funker det? Jepp! Musikken er et sammensurium av new wave/ska/powerpop/folkemusikkinfluensa, men heldigvis ikke alt på en gang.
Åpningslåta, “So-Ok!”, er vel det nærmeste de kan ha vært en hit, uten at det noen gang var en a-side på en singel. I følge Internett er det den låten folk liker iallefall. Catchy som fy og en riktig godlåt. Tittelsporet høres ut som noe foreldrene til Gogol Bordello kunne ha gjort, men så roer den verste aksentbruken seg og store deler av resten av albumet kan minne mer om f.eks the Cars og Men at Work.
Gitarlyden på “The Great Zambesi” er så vanvittig stygg at den blir tøff, resten av låta minner litt om Iggy på Berlinplatene og teksten på “Kaytie King” er herlig obskur. “Men in a Million” driver avgårde med en fet basslinje som låner mer enn bittelitt fra “Peter Gunn Theme”, men så lenge det funker er det jo bare å kjøre på. Se på Håkan Hellström, han har jo bygget en hel karriere på å rappe større eller mindre deler fra andre låter, både på melodi og tekstfronten. Sistelåta er en hyllest til skuespillerinnen Romy Schneider og særlig hennes innsats filmen med samme navn som låta, “Deathwatch” fra 1980. En passe snodig låt. I det hele tatt er dette en god og lettlikt plate hvis man liker popmusikk fra denne epoken.
Advarsel: plata inneholder store spor av saksofon
Beste låt: “So-Ok!”
