a-ha – Stay on These Roads (1988)

I 1988 var jeg ikke så ivrig på a-ha og det er først i senere tid at denne plata ble plukket opp for en billig penge i en av Oslos bruktbutikker. Kjennskapen min til denne plata er kun fire låter, så dette kan jo bli artig.

Hvor kjedelig er det å starte en plate med en powerballade? Hvorfor var det ingen som sa at det var en dårlig ide? Fin låt, men irritasjonen over at den åpner plata ødelegger. I det hele tatt er denne plata en solid nedtur etter strålende “Scoundrel Days”. Lydmessig har man bikket inn i den kjipeste delen av åttitallet og det hjelper heller ikke når låtene er midt på treet. “The Blood That Moves the Body” hørte jeg igjen for første gang på lenge da jeg så den siste konserten fra Spektrum (på dataskjermen), hvor det var en kul liveversjon. På plate er den ikke så spennende, dessverre. “Touchy” føles veldig datert og som et krampaktig forsøk på å skrive en catchy hit. Det er mulig det er fordi jeg ikke har hørt dem før, men “This Alone Is Love” og “Hurry Home” føles mer spennende enn de to foregående låtene, uten at jeg hopper i sofaen av glede akkurat.

Det at et norsk band fikk lage låten til en Bond-film, selv om det er en ganske dårlig film, er jo ganske tøft. Låten i seg selv er helt OK, men havner langt ned på lista over beste låter fra Bond-filmer. Det begynner å bli en del år siden jeg flere år på rad brukte deler av sommerferien på å se alle Bond-filmene i kronologisk rekkefølge, men det frister til gjentakelse. Tviler dog på at det lar seg gjennomføre; “Nei unger, det blir ikke noen tur i ferien i år. Pappa skal se på film, ser dere”.

Å Gud der skvatt jeg, gitt. Jammen har de ikke lurt inn ørlite grann panfløyte i “There’s Never a Forever Thing”. Et av verdens mest irriterende instrument. De burde ha visst bedre. Låten er dessverre dørgende kjedelig. Plata er veldig skuffende og til dels utskjelte “East of the Sun, West of the Moon” er jo mye bedre (har den på cd). Lurer på om Waaktaar allerede her begynte å spare de beste låtene sine til Savoy? Her er det iallefall såpass mye gråstein at man må ha lurt på om det var tomt for gull da plata kom ut…

Beste låt: “Stay on These Roads”

WiMP

Spotify

20140331-113502.jpg

This entry was posted in Plateprat and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s