“Scoundrel Days” er noen feilskjær unna å være en perfekt popplate. Den er herlig ambisiøs, har mange glimrende låter og er klart a-has beste plate. Førstesida åpner knallsterkt med tittelsporet, “The Swing of Things” og “I’ve Been Losing You”. En troika med låter jeg hadde vært storfornøyd med å skrive en av. “October” viser at bandet også var hypp å eksperimentere litt, nesten litt Paddy McAloon (Prefab Sprout) over den, før herlig heroiske “Manhattan Skyline” avslutter en fabelaktig førsteside.
Feilskjærene på plata kommer fra Magne Furuholmen. Han fikk tre låter på b-sida. Det hadde kanskje holdt med én? Maksimalt to? Jeg har vel aldri synes at den lett irriterende “Cry Wolf” er en stor låt, men han fikk skrevet en hit med den, “Looking for the Whales” er ikke dårlig, bare veldig middels og “Maybe Maybe” er det samme. Sistnevnte har et fint refreng, men verset gir assosiasjoner til “Bombadilla Life”. Låtene til Waaktaar og de låtene de laget sammen er ikke bare bedre, men også mer helhetlige. Nydelige “Soft Rains of April” avslutter en plate som kan oppsummeres med sju veldig bra låter og tre middels.
Beste låt: “Scoundrel Days”
