Adam and the Ants – Dirk Wears White Sox (1979)

Da lærte jeg noe nytt i dag også. Debutplata til Adam and the Ants ble relansert i 1983 og selvsagt er det denne utgaven jeg har. Skal den da allikevel stå først av Ant-platene? Satser på det. Utgaven min skiller seg nemlig fra den originale utgaven gjennom å sannsynligvis være remikset og ikke minst at den inneholder de to første singlene, samt at låtrekkefølgen er endret. Det bør jo i så fall være til det bedre? Eller?

Tidlig Ant-musikk er ganske kult. Litt mer rett fram, mer punkish og mindre glam enn det de etterfølgende platene er. Strålende åpning i “Cartrouble”, rett over i mer punka “Kick” for så å stabilisere soundet i New Wave/postpunkgata gjennom de tre neste låtene før seige, men kule “Tabletalk” avslutter side 1.

Singelen ” Zerox” fyrer i gang side to, “Cleopatra” er hyggelig, men så er vi over på låten med den fantastiske tittelen “Never Trust a Man (With Egg on His Face)”, hvor teksten handler om ei dame som skyter mannen sin etter at stemmer fra verdensrommet har fortalt henne at hun aldri må stole på en mann med egg i ansiktet. Bob Dylan er en slett poet i forhold til Adam Ant her altså. Noen lett hysteriske låter i “Animals and Men” og “The Idea”, før “Whip in My Valise” avslutter plata. Sistnevnte låter egentlig ganske annerledes enn resten av plata, lydmessig, og har en mer klassisk, bråkete punklyd. “Who taught you to torture? Who taught ya?”

Beste låt: “Cartrouble”

WiMP

Spotify

20140325-114226.jpg

This entry was posted in Plateprat and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s