A Certain Ratio – To Each… (1981)

Selverkjennelse. Noen ganger er det plater som går rett inn i hylla og blir litt glemt. Dette er en sånn. Er riktignok ikke veldig lenge siden den kom i hus, så får skylde på det. Har egentlig ikke noe annet forhold til bandet enn det jeg har fått gjennom å se den glimrende filmen “24 Hour Party People” en god del ganger hvor Tony Wilson (sjef for Factory Records) omtaler dem som “like bra som Joy Division, men bedre kledd”…

Like bra som Joy Division er det definitivt ikke, men det er litt som “First Price”-varianten. Du får mye av det samme som i den originale varen, men i kjipere innpakking. Plata er tidvis ganske kul, ekstremt rytmebasert og er nok tenkt for utagerende dansing, noe jeg gjør svært lite av, men jeg klarer fint å høre på den i sofaen også (vipper med føttene i stedet for å danse). Det er vanskelig å si hva som er den beste låta på denne plata, men det lange avslutningssporet er ekstremt suggererende og krydret med sonisk smågodt fra produsent Martin Hannet (sprø fyr, sjekk den nevnte filmen). For de som av en eller annen grunn er motstandere av blåseinstrumenter må det advares mot utstrakt bruk av trompet i musikken. Det er i det hele tatt ganske fascinerende at de prøver å være såpass funky med tanke på at Manchester, England ikke akkurat er funkens arnested…

Beste låt: Winter Hill

(Finnes dessverre ikke tilgjengelig for streaming)

20140321-112551.jpg

This entry was posted in Plateprat and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s