The Beach Boys – Holland (1973)

Irriterende nok fulgte ikke sjutommeren med da jeg fant denne plata i bruktsjappa. Plata består nemlig av en 12″-lp og en 7″-ep, eller en og en halv plate som Beach Boys skriver på coveret. Plata er dritbra og kan trygt anbefales. Låtene er bra og stemningen blir god i stua. Til og med Mike Love har en bra låt på plata! Litt fjollete er vel deler av “California Saga”, men det gjør ikke så mye. Albumet er det siste ordentlig bra fra denne gjengen med tærne i sanda og hodet i skyene. Sol, sjø og sommer til folket, men denne gang på en langt mer moden musikalsk måte enn i tiåret før.

Beste låt: “Sail on, Sailor”

WiMP

Spotify

20141218-132147.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment

The Beach Boys – Carl and the Passions “So Tough” (1972)

Ta vekk Bruce Johnston og (iallefall i stor grad) Brian Wilson og erstatt dem med to sørafrikanske musikere og låtskrivere. Resultatet? Et totalt forvirra og retningsløst band. Brian Wilson bidro på og med noen låter, men holdt seg mest unna og Johnston slutta vel av den grunn. Låtmaterialet spriker i alle retninger og bandet havner såpass i spagaten at de pådrar seg en liten lyskestrekk. Ujevnt og ikke altfor sprekt, men det er fortsatt Beach Boys så kvaliteten er høyere enn mye annet ræl fra samme tida. Nykommerne Chaplin og Fataar skrev den beste låta, “Hold on, Dear Brother”, som vel høres mer ut som noe de kunne skrevet for the Band og Dennis Wilson hinter om at han kommer til å lage en svulstig soloplate om ikke altfor lenge…

Beste låt: “Hold on, Dear Brother”

WiMP

Spotify

20141218-123242.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment

The Beach Boys – Surf’s Up (1971)

Nok en personlig Beach Boys-favoritt. Glimrende popmusikk skrevet for det meste av “de andre” i bandet, men de beste låtene er skrevet av “far sjøl” og avslutter plata. Det litt triste med dem er at det er “gamle” låter og at formen til Brian Wilson på dette tidspunktet fortsatt er dårlig. Da er det greit at Dennis Wilson, Bruce Johnston og til dels Al Jardine tar ansvar for låtskrivingen. “Disney Girls (1957)” er rett og slett nydelig. Mike Love klarer selvsagt å ødelegge den gode stemningen med den litt slitsomme bluesinspirerte “Student Demonstration Time”, som lett er det svakeste sporet på plata og heldigvis den eneste han har skrevet. Ja, jeg vet at Mike Love har skrevet noen bra ting gjennom tidene, men han hadde en tendens til å ville gjøre andre ting enn resten av bandet og det høres. En utrolig bra plate og avslutningen på side to med “‘Til I Die” og “Surf’s Up” er hårreisende bra, i den betydning at nakkehårene står rett ut. Magi!

Beste låt: “Surf’s Up”

WiMP

Spotify

20141218-113144.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , | Leave a comment

The Beach Boys – Sunflower (1970)

Det skulle ikke forundre meg om det var Mike Love som trumfa gjennom coverversjonen av Cottonfields som åpner denne plata. Mannen var/er jo livredd alt som ikke har stor kommersiell apell. Versjonen er jo forsåvidt trivelig nok den, men er kvalitetsmessig et stykke unna resten av plata. Dennis Wilsons’ “Slip on Through” er en bedre indikator på hvilken bra plate dette er, og låtene og synginga hans på denne plata er veldig bra. Bruce Johnston bidrar med to knallåter i “Deirdre” og “Tears in the Morning”, hvor den siste er en av syttitallets beste låter og vel faktisk også ble covret av Thulsa Doom for en del år siden. Husker at videoen hadde relativt stor rotasjon på tv en periode, den perioden hvor musikkvideoer og chatverter ga tv-kanalene penger i kassen. Brian Wilson sliter vel litt med “helsa” på dette tidsrommet, men har noen gode leftovers fra andre sessions og leverer også noen nye, fine låter. Alt i alt er dette en knallbra plate!

Beste låt: “Tears in the Morning”

WiMP

Spotify

20141218-105310.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | 2 Comments

The Beach Boys – Pet Sounds (1966)

En av tidenes aller, aller, aller beste plater. Perfeksjonisme. Takk til en langhåret professor ved UiA som spilte denne for meg i en av de mange “ta en røyk på kontoret og prate piss”-stundene vi hadde under studietida. Jeg ble helt satt ut for dette var et helt annet Beach Boys enn det jeg hadde hørt tidligere. Fantastiske låter, vidunderlige arrangement og en mulighet til å sette seg ned i 35 minutter og få tømt hodet for mas. Mye god mentalhygiene i denne plata. Et definitivt “must” i enhver platesamling, gjerne i flere utgaver. Jeg har tre…

Beste låt: “God Only Knows”

WiMP

Spotify

20141218-100534.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment

Plata er lansert!

a0868464675_2

Plata er nå tilgjengelig for både kjøp og strømming digitalt. Lytt og kjøp der du normalt sett gjør det; WiMP, Spotify, iTunes, Bandcamp, Amazon, Klicktracks osv…

Posted in Music | Leave a comment

Releasekonsert!

Endelig! Tid for platerelease. 7″en “Weightless/Restlessness” er det fysiske formatet, mens albumet “POP!” blir lansert digitalt. Alt gjennom Honest Abe Records. Info om releasekonserten finner du her:

Arrangementsinfo

Posted in Music | Tagged , , , , | Leave a comment

The Barracudas – The Big Gap 1978-81 (1984)

Samleplate med det som sannsynligvis er demoer fra tidsrommet 78-81. Mer punka, enda mer energi enn debutplata, men med ett knepp dårligere låter. Coverversjoner av Little Red Book (mer Love-versjonen enn Bacharach), Boss Hoss (Sonics) og Surfer Joe (Surfaris). Sonicslåta er i en litt unødvendig liveversjon. Noe bra, noe midt på treet og noe litt kjedelig…

Beste låt: “Little Red Book”

WiMP

Spotify

20140605-115547.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment

The Barracudas – Drop Out with the Barracudas (1982)

Bare for å si det med en gang; liker du powerpop er det bare å kjøpe denne plata. Plata er todelt og viser to forskjellige sider av bandet. De har treffende nok kalt førstesida for “Downside”; seks mørke, men fengende låter. Låttitler som “We’re Living in Violent Times”, “Codeine”, “This Ain’t My Time” og “I Saw My Death in a Dream Last Night” sier sitt. Førstnevnte er representert på diverse samleplater gjennom tidene og vil nok være gjenkjennbar for mange. Sistnevnte gir assosiasjoner til Electric Prunes’ “I Had Too Much to Dream Last Night” og det kan da umulig være tilfeldig?

Kontrasten er stor til b-sida, kalt “Upside”. Her er det sol og sommer! Sida åpner med en 60’s bilreklame for Plymouth Barracuda som sklir inn i “Summer Fun” som har alt en sommerrelatert låt skal ha, deriblant et klassisk “ba ba ba pa”-hook. Sommeren fortsetter i surfelåta “His Last Summer” med Beach Boys-inspirerte “ooohs and aaahs” og resitasjon a la “Leader of the Pack”. Noen kjappe, fine låter senere avsluttes plata med “California Lament”, en hyllest til California fra fire engelskmenn og den herlig punka “(I Wish It Could Be) 1965 Again”. Alt i alt en glitrende plate i krysningspunktet mellom sekstitallspop og punk!
(NB! Plata er utgitt med to forskjellige cover)

Beste låt: “Summer Fun”

WiMP

Spotify

20140605-104402.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment

Bangles – Different Light (1986)

Mer hits, litt mindre hooks og jingle-jangle. Andreplata til Bangles er slett ikke ulik forgjengeren, men har en mer usjarmerende produksjon. Det er ikke alltid at større budsjett betyr et bedre produkt. Til tross for et mye mer polert lydbilde er det fortsatt en bra plate, men mister som sagt bittelitt på sjarmen. Det står iallefall ikke på hits, “Manic Monday” og “Walk Like an Egyptian” er to av deres største, men samtidig er begge skrevet av andre. Hvis man i tillegg tar med coverlåtene “If She Knew What She Wants” og “September Gurls” har man de fire beste låtene på plata. De egenskrevne låtene med unntak av fine “Following” er i stor grad litt grå fyllmasse og jeg våger påstanden at de beste egne låtene havnet på debuten drøye året før.

Beste låt: “Manic Monday”

WiMP

Spotify

20140527-110016.jpg

Posted in Plateprat | Tagged , , , , | Leave a comment